60 m og 100 m var de store øvelsene for jenter på 50- og 60-tallet. Ved slutten av 60-tallet begynte Skjalg-jentene med organisert trening gjennom hele året, noe som ga positive ringvirkninger, ikke minst på sprint. På 70-tallet hadde vi noen usedvanlig lovende sprintere, med Sidsel Tjelta, Siw Zetterstrøm og Gro Næsheim i spissen. Sidsel var bare 15 år gammel da hun løp 100 m på 11.9. Gro satte norsk rekord på 200 m hekk og tangerte rekorden på 100 m hekk. Tove Sæther satte norsk rekord på 400 m hekk.

Anne Morterud var vår første jente under 12 på 100 m (elektronisk tid) da hun 16 år gammel løp på 11.99 i 1988. Samme år løp Siv Berg 400 m på 56.45, en tid Gro Olsson forbedret med 26 hundredeler 6 år seinere.

På 2000-tallet fikk Skjalg et helt knippe raske jenter med Christine Næsheim Bjørkvik, Amalie Tjelta Larsen og Elisabeth Slettum i spissen. Jentene satte rekorder på alle sprint- og hekkeøvelser, samt 4 x 100 m, 4 x 200 m, 4 x 400 m og 1000 m stafett, og det ble seire i nasjonale mesterskap og endog internasjonal deltakelse for de aller beste.

Etter noen rolige år utviklet Skjalg enda raskere jenter, som Line Al-Saiddi, Kaisa Sol Fagerland, Oda Asdal Hansen og Marin Stray Gautadottir. Alle klubbrekordene i sprint og hekk, og alle stafettrekordene (med unntak av 4 x 200 m) har disse jentene vært med å forbedre. I 2025 satte jentene norsk rekord på 4 x 100 m både for junior og senior, og Elisabeth var med på det norske laget som satte nordisk rekord på 4 x 400 m. Elisabeth har deltatt for Norge både i VM og OL for Norge, mens Line har deltatt i VM.

Skjalg har hatt dyktige mannlige sprintere i hele sin historie. Ikke minst Eystein Paulsen og Ragnar Andfindsen i årene før og etter krigen. På 50-tallet var det mange raske bein, med Bjørn Nilsen i spissen som nådde 10.3, 21.1 og 47.6 på henholdvis 100, 200 og 400 meter. Tidene på 100 og 200 m var også norsk rekord.

Tidlig på 80-tallet løp Trond Haugvaldstad 100 m på 10.79 og 200 m på 21.98, men Bjørn Nilsens rekorder overlevde.  Ikke før midt på 90-tallet ble tidene til Nilsen slått, på 100 m og 200 m av Per Ivar Sivle og Jens Storhaug på 400 m. Sammen med Trond Lindanger, Helge Farbrot, Kristian Fagerland og Kjell Egil Rugland ble det satt norsk rekord på 4 x 100, 4 x 200, 4 x 400 og 1000m stafett.

Det siste tiåret har sprinterne vært gode med sterk kretsrekord og flere norske mesterskap på 4 x 100 m, da med blant annet Mathias Hove Johansen, Simen Tjelta Larsen, Mike Lubsen og Lars Gjøran Storhaug på lag. Alle disse løp 100 m på 10.70 eller bedre. Mike Lubsen fikk 21.35 på 200 m og 47.06 på den doble distansen. Mathias Hove Johansen har en rekke seire i seniormesterskap, og sterke 10.27 på 100 m og 20.68 på den doble distansen, samt deltakelse i flere internasjonale mesterskap, både som junior og senior.

Det står ikke like bra til i hekkeløp. Harald Hansen løp 110 m hekk på 15.9 i 1938. 10 år seinere forbedret Arnt Garpestad rekorden til 15.3, mens Geir Hamre («Akki») løp på 15.5 i 1973. 20 år seinere løp Sean Clancy på 15.21.

Bjørn Bue hadde klubbrekorden på 400 m hekk med 55.6 før Geir Hamre løp på 53.2 i 1975. I ettertid har kun Oscar Harestad vært på samme nivå med tiden 53.46 i 2021.

Sett med dagens lys trente mellom- og langdistanseløperne alt for lite fram mot 1970. Riktignok var 800-m løpet til Jakob Wiik Hansen på 1.55.8 i 1950 absolutt bra, og Kåre Holm, Martin Cave og fargerike Tor Bøifot gjorde gode løp på 60-tallet.

Tidlig på 70-tallet fikk Skjalg dyrket fram en hel rekke løpere med Alf Inge Hovland, Leif Inge Tjelta, Bjarte Sleire, Helge Knudsen og Njål Tveit i spissen. Inn på 80-tallet også Morten Warland på mellomdistanse, Jarl Gaute Aase på langdistanse, «altetende» Dag Øxnevad, og sent på 80-tallet mellomdistanseløperne Odd Magne Øgreid og Bernt Eltervaag.

Sterke resultater kom på rekke og rad. I 1977 var Bjarte Sleire 23 år, da løp han 1500 m på 3.45.1 og 3000 m på 7.58.2 tiden på 3000 m var klubbrekord helt fram til Zerei løp fortere 45 år seinere. 19 år gamle Morten løp 800 m på 1.48.82 i 1982, den klubbrekorden står ennå. Samme år fikk han 3.43.82 på 1500 m. Jarl Gaute Aase var 23 år da han satte klubbrekord på 5000 m (13.46.22), 10 000 m (28.30.84) og maraton (2.15.26), men Gaute måtte se seg slått av Helge Knudsen i samløpet på halvmaraton. Samme år satte Helge klubbrekord på 3000 m hinder, ingen fra Skjalg har vært nær den tiden.

Bernt Eltervaags 3.42.24 fra 1989 på 1500 m står ennå som klubbrekord. På halvmaraton og maraton toppet Tesfaye Bekele Rogalands-listene gjennom 30 år.

På 70- og 80-tallet var Skjalg en av de aller beste løpeklubbene i Norge og hevdet seg år etter år i Holmenkollstafetten, og vant den gjeve Slottsstafetten for gutter både i -79 og -80. Laget hadde også sterk nasjonal rekord for junior på 4 x 800 m og 4 x 1500 m.

På 2000-tallet var det en rekke talentfulle løpere som Daabayaa Dadhaso, Lars Erik Malde og Salim Bukari, men dessverre sluttet disse alt for tidlig.

I 2019 flyttet Zerei Kbrom Mezngi til Stavanger. Han løp fortere enn noen Skjalg-gutt hadde gjort, på alle distanser fra 3000 m til maraton. Det toppet seg med EM-sølvet på 10 000 m i 2023.

Jentene i Skjalg kom i gang med god løpstrening enda seinere enn guttene. Multitalentet Brit Sivertsen kunne blitt mye bedre enn 2.15 på 800 m med mer trening, men i 1975 var tiden oppsiktsvekkende bra av 16-åringen.

Først på 80-tallet ble det fart i sakene, for ikke å si piggskoene. Bente Sjøthun, Kirsten Andreassen, Torunn Sandvoll, søstrene Goa og langdistansespesialisten Heidi Jakobsen gikk i bresjen for et nytt treningsregime. Og da Ingrid Kristiansen kom til byen, tok det fullstendig av. Hun satte klubbrekord på 800, 1500 m, 3000 m og endatil verdensrekord på 5000 m i -81. På halvmaraton fikk hun 2.10.32, og 2.24.46 på maraton var knallsterk. Både Ingrid og Heidi deltok i internasjonale mesterskap. Ennå står Ingrids rekorder fra 3000 m og opp til maraton.

Seinere på 80-tallet var det de to tvillingparene Olsson og Sørum som satte spor etter seg. Christin og Maiken Sørum var tøffe med seg selv og var helt i norgeseliten. Bortsett fra 1000 m og 1500 m var Christin best, og hennes klubbrekord på 800 er blitt 40 år! Imidlertid er det Maiken som har klubbrekorden på 1500 m, den er fra 1989.. I mange år var jentene fra Skjalg ett av de aller beste lagene i Holmenkollstafetten og det ble også seier.

Etter 2000 har Skjalg hatt mange treningsvillige jenter, som «langisene» Ana Gjesdal og Vienna Dahle, og mellomdistansejentene Sarah Busic, Astrid Cecilie Berntsen, Mia Austevik Bø, Mathea Lægran og Oda Gjerstad hvor majoriteten av jentene har deltatt i internasjonale mesterskap og er involvert i landslag.

Olav Spangen var 43 år da han satte klubbrekord med sleggen i 1960. Også Daniel Korhonen var 43 år gammel da han forbedret rekorden i 2019. Arne Gabrielsen, Gabba, var 20 år da han satte rekord i 1980 og den sto i hele 39 år.

Også Harry Skjong Nilsen var 43 år da han seint i september 1955 satte klubbrekord i kule. Kun 10-kjemperen Sean Clancy har støtt kulen lenger, det skjedde i Finland 37 år seinere. Sean var da 23 år. To måneder tidligere hadde Sean satt rekord i 10-kamp, den rekorden står ennå og er blitt 33 år gammel.

Kåre Soma kastet spydet over 60 m i 1938. Ingen kastet lengre de neste 35 årene. Dagens rekord er på 71 m, og rekorden til har Thor Arne Åsen er blitt 31 år gammel.

Karl Soma sin diskosrekord fra 1938 sto i hele 30 år før Kurt Jan Wathne forbedret den. 25 år etterpå forbedret Sean Clancy rekorden med fattige 8 cm. Kun 3 diskosrekorder på 87 år! Som dere forstår er det ikke vanlig kost å sette klubbrekord for menn i kast! Og alder er ingen hindring.

Tidlig på 50-tallet hadde vi to gode og allsidige kastere. Det var Alvhild Nærland og Reidun Kvammen, Alvhild 4 år eldre enn Reidun. Begge kastet godt da over 10 meter i kule, med Alvhild som den beste.

Alvhild var bedre enn Reidun også i spyd, og hun satte også norsk rekord. Klubbrekorden på drøye 41 meter ble stående i 43 år før Tone Aasen Skartveit kastet over 48 meter. Ingen har kastet lengre siden. Tone er søster til Thor Arne som har rekorden for menn.

I diskos var Reidun 8 cm bedre enn Alvhild, og Reiduns rekord fra 1953 sto i hele 59 år før Mari Kogstad forbedret klubbrekorden i 2012. Mari har for øvrig gjeldende rekorder både i kule og diskos.

Slegge er en ny øvelse for kvinner. Første NM-mester ble kåret i 1996. Silje Bru satte en pen Skjalg-rekord i 2010. Nå er det lovende Amalie Ødegård som har sleggerekorden.

Mens mange av våre beste kastere var godt voksne, har høyde, lengde, tresteg og stav vært arena for tenåringer. På 10 på topp-listen for jenter er det kun to utøvere over 20 år i de seks hoppøvelsene! Ikke samme tall for guttene, men også her er det snakk om relativt unge utøvere.

Men jentene først. De første resultatene i lengde for jenter kom på 50-tallet. Wenche Olsen sin rekord fra 1971 sto i 32 år, før Christine Næsheim Bjørkvik og Maryon Strugstad hoppet lengre enn det Wenche gjorde.

Det er mor til Christine, den gang Gro Næsheim, som har rekorden i lengde uten tilløp med 2.75 fra 1975, altså for 51 år siden. Gro forbedret rekorden til Marit Stauland som hadde 2.50 i 1957. Gro sin klubbrekord er den eldste for kvinner.

Marie Louise Mørkved er the grand old lady i høyde. Hun var hele 27 år da hun satte gjeldende klubbrekord med 1.70. Marie har også klubbrekorden i høyde u/t med 1.38. På 90-tallet var det to andre jenter som nær klarte 1.70 i høydehopp. Tidligere var det Kirsten Levik som hadde hoppet høyest med 1.66 i 1970.

Tresteg ble NM øvelse i 1991 og samme år satte Elisabeth Gismervik klubbrekord, som Hege Rimestad forbedret 4 år seinere. I 2003 var det Christine Næsheim Bjørvik sin tur, og ingen har hoppet lengre enn hennes 12.26.

Stav ble NM-øvelse for kvinner i 1996, men det var først på 2000-tallet en Skjalg-jente fikk resultat.

De to eldste klubbrekordene våre er i lengde og høyde uten tilløp. Harald Hansen hoppet 3.28 i lengde u/t så tidlig som i 1939 og 1.62 i høyde u/t, bare seks uker før tyskerne angrep Norge. Resultatet i høyde var også norsk rekord. To år etter krigen hoppet Arnt Garpestad 2.26 i lengde og 1.60 i høyde. Utover 50 og inn på 60-tallet var det mange som hoppet 3.20 og lengre. Jan Hegland var nær ved å ta klubbrekorden i høyde i 1985, men stoppet på 1.61.

Også rekorden i lengde er mosegrodd, hele 52 år! 23 år gamle Ingvald Falch hoppet 7.43 i 1974. Ingvald forbedret da klubbrekorden til Henning Kleven fra 1946 med hele 61 cm.

Bjørn Paulson hoppet 1.96 i 1948, same år som han tok OL-sølv i høyde. 16 år seinere hoppet Anders Kvamsvåg 1.97. Så gikk det nye 16 år før Jan Hegland tok et jafs og forbedret rekorden til 2.16, og den rekorden er nå blitt 46 år! Det bør nevnes at Tor Martin Aurstad hoppet gode 2.11 m i 2013.

Jan er også den som har hoppet lengst i tresteg. 9 år etter klubbrekorden i høyde, hoppet han 15.52 i tresteg. En annen som har over 15 meter er Knut Ragnar Knudsen som hadde sin storhetstid midt på 60-tallet. Også Bjørn Gausland var en solid tresteghopper som manglet 3 små cm på 15 meter.

Så tidlig som i 1938 hoppet Olav Lund, da 30 år gammel, 3.45 i stav. Den gang landet man stående i en sandgrop både i stav og høyde. Det gikk 23 år og da forbedret Inge Bø rekorden til 3.71. Seinere hoppet Tore Fredriksen 3.80 og Jan Hegland 3.90. Allsidige Sean Clancy er den eneste som har passerte 4 m grensen og rekorden hans på 4.40 er blitt 33 år gammel.