I år er det 100 år siden Skjalgs Bjørn Paulson ble født. Han tok sølv i høydehopp under London-OL i 1948
Lørdag 30. juli 1948. Norge har med tre deltakere i finalen i London-OL, Bjørn Paulson, Birger Leirud og Bjørn Gundersen. Alle tre hadde tidligere på dagen gått over kvalifiseringshøyden på 1.87 sammen med 17 andre utøvere. Paulson hadde skadet kneet i kvalifiseringen og fikk en sprøyte med bedøvelse før finalen.
Birger Leirud fra Lillestrøm var forhåndsuttatt til OL. Bjørn Gundersen fra Elverum, som hoppet barføtt, og Bjørn Paulson fra IL Skjalg, klarte begge 1.95 like før lekene startet. Bare USA og Frankrike sammen med Norge hadde med tre høydehoppere.
De første dagene av London-OL var det utrolig varmt. Det førte til at speiderguttene som bar innmarsj-plakatene med nasjonsnavn, besvimte etter hvert som åpningsfesten varte foran de 85 000 på tribunen. Også den franske troppen utmerket seg med et betydelig mannefall. Det var mange av deltakerne som slapp å delta i utmarsjen. De ble båret ut.
Høydekonkurransen ble avholdt på friidrettens første stevnedag. Baneforholdene var spesielle, Wembley var ingen friidrettsstadion og mange av høydehopperne fant banedekket uvant. Like før høydefinalen kommer det imidlertid en skikkelig tordenbyge, men heldigvis slutter det å regne. Finalen ble en langdryg affære, og det ble ikke bedre at funksjonærene ikke var forberedt å måle hopphøydene i centimeter, og ikke i fot og tommer som var vanlig i England.
Bjørn Gundersen klarer ikke begynnerhøyden på 1.80. Birger Leirud går over 1.90 og blir nummer 13. Bjørn Paulson fikk en god start på konkurransen, Han begynte på 1.87 og tok både denne høyden og 1.90 i første forsøk. Bare fire av konkurrentene (de to gjenstående amerikanerne, Winter fra Australia og Art Jackes fra Canada) klarte det samme. Dette er første mesterskap der man har innførte regelen om at dersom to eller flere utøvere hopper like høyt, vinner den som har færrest riv gjennom konkurransen. Tidligere måtte man ha omhopp for å avgjøre rekkefølgen ved likt resultat.
Paulson er i delt ledelse da listen blir flyttet opp til neste høyde 1.95. Det gjenstår13 hoppere, men den spennende medaljekampen er det få som får med seg. London-OL er det første med TV-sendinger, men det er ingen kommunikasjon mellom funksjonærene ved høydestativet og stevnespeakeren, og dermed ingen løpende resultatservice for presse og tilskuere.
Fem hoppere går over 1.95 deriblant Bjørn Paulson fra Skjalg som klarer høyden i første forsøk, og siden han ikke har riv i konkurransen, er det dermed Paulson som leder OL-konkurransen før listen blir lagt opp på 1.98,. Kun John Winter går over 1.98 med sin sakseteknikk, men det tar tid før listen ligger i ro. Winter har vanskelig for å bevege seg. Han skader seg i landingen, så mye at han ikke ville ha klart å gjøre flere hopp. Hadde listen falt ned, ville Paulson ha fått gull. Dermed blir det sølv til Paulsen, Skjalg, Stavanger og Norge!
Winter blir den siste til å vinne OL med sakseteknikk. Amerikanerne som hoppet dykk, var store favoritter og hadde med tre mann som var gode for 2 meter, men måtte nøye seg med tredje- og fjerdeplass, samme høyde som Paulson. De klaget på at banen var for løs, men Paulson mente at banen var bra. Paulson ble karakterisert som en «iskald konkurransemann som var klartenkt og intelligent. Hans store styrke var at han alltid vokste med oppgavene». Han tok OL-viraken med knusende ro. Han var glad og overrasket, og hadde ikke drømt om så fin plassering, skrev Stavanger Aftenblad i sin mandagsutgave. Avisreportere mente at Paulson var den hopperen som utførte dykkstilen på den beste måten.
Bjørn Paulson hadde for sin del den aller beste følelsen før konkurransen. «På bussen fra Oslo og ut til flyplassen på Fornebu, fant jeg i setet mitt en ett-øring som hadde kronen vendt opp. Det tok jeg som et usedvanlig godt tegn selv om de andre mente at jeg måtte være overtroisk. Da jeg på vårt firemanns rom i Rickmond, og så en stor spinnekjerring krype oppover den ene veggen, følte jeg at det var et tegn på at jeg var inne i en god periode. Da Birger Leirud ville klaske til den, måtte jeg straks stoppe han. Det ville bety ulykke. Jeg fortalte at hvis han drepte spinnekjerringen, ville ikke han klare mer enn 1.85. Han drepte den ikke, og klarte mer». Denne fortalte han til Bernhard Lund, som var sportsjournalist i Stavanger Aftenblad. Hanvar for øvrig bror til Fridthjov Lund som var med å stifte IL Skjalg i 1935.
Noen av deltakerne ble invitert på kongelig lunsj på Buckingham Palace. Festen likte Bjørn Paulson godt. Han fortalte til Lund at han helst ikke ville trykke journalistens hånd: – Jeg har nemlig hilst på den engelske kongen, og vil gjerne beholde kongelukta så lenge som mulig.
Bjørn Paulson var født i Bergen, men vokste opp i Ålesund. Like før krigen startet flyttet familien til Stavanger der faren fikk jobb som direktør ved Stavanger Gassverk. Bjørn Paulson startet med friidrett og begynte i IL Skjalg i frigjøringsåret 1945. Første år på friidrettsbanen hoppet han 1.71 og i 1946 ble han norsk juniormester og den personlige rekorden ble flyttet til 1.76. Etter endt sesong la han om teknikken fra saks til dykk og det ga umiddelbar suksess. Paulson forbedret seg til 1.87 i 1947 som var ny kretsrekord for Rogaland. 48-sesongen startet med 1.90 og seier under et stevne i Oslo, og i landskampen mot Island ble det 1.93. Denne prestasjonen ga ham utmerkelsen Gullmerket.
Et par uker etter OL-sølvet deltok han i politi-NM i Bergen hvor han hoppet 1.93. Uken etter deltok Paulson i NM i Trondheim hvor både han og Leirud gikk over 1.96, men med Paulson som vinner. Paulson var første norske mester som benyttet teknikken dykk. Arbeiderbladets sportsredaktør Sverre Helgesen, som selv hadde vært norgesmester i høyde og deltatt i et tidligere OL, mente Paulson ville bli vår neste 2-metersmann og at Paulson ville pynte på den norske rekorden.
Slik gikk det ikke. «Nå skal jeg konsentrere meg om jussen og eksamen». I 1949 konkurrerte han derfor bare sporadisk, men han ble da nummer fire i landskampen Norden-USA på Bislett der han hoppet 1.95. Han fullførte sine jusstudier, flyttet til Arendal hvor han noen år var politiadvokat. Etter hvert ble han statsadvokat med bosted i Skien. En periode underviste han i rettslære på gymnaset i byen, og han brukte ofte Ørnulf Ørn fra bladet Donald Duck i sine eksempler. Denne karakteren samarbeidet ofte med skurker for å nå sine onde mål. Kanskje var det ingen tilfeldighet at Paulson brukte en karakter fra Donald Duck, det første Donald-bladet kom ut nettopp i 1948, det året Paulson vant OL-sølv!
Kilder
Engwall Pahr-Iversen. Siddisen som høydedykket til sølv. Bokstaver.no (2017).
Trond Espeli. Norsk OL-sølv i høyde! Facebook. Forum for friidrettshistorie, (2018).
Stavanger Aftenblad. (01.08. 1948).
Wikipedia. Athletics at the 1948 Summer Olympics – Mens high jump (16.09.2020).